Jeg liker å gå ut på byen! Jeg liker å ha det gøy med venner, jeg liker å danse. Jeg liker å gå med korte kjoler (for da føler jeg meg fin) og jeg liker å smile, le og generelt være hyggelig mot de jeg treffer! 
Det jeg IKKE liker derimot, det er når du – den litt fulle mannen – føler deg berettiget til å ta på meg, på låret, på rumpa, younameit, fordi jeg har på meg kort kjole og smiler, ler og er hyggelig! Jeg liker det ikke! Og jeg liker det enda mindre når jeg ber deg om å slutte, og ikke får gehør – eller enda verre; får kjeft! 
Den eneste som noengang er berettiget til å ta på meg, det er meg! Meg! Ikke du! 

Jeg har ikke noe lyst til å slutte å gjøre det jeg liker å gjøre – jeg vil ikke kle meg annerledes, og oppføre meg som en panserhurpe. Det er ikke jeg som må endre meg her. Det er deg! 

Og klarer du ikke å forstå det, bør du kanskje heller holde deg hjemme. 

stille vinternatt

bærer løfter om det

om alt

som skal komme

potensialet i en drøm

i et pust

i en tanke

 

mørket er dynen som svøper inn

som verner

blottstilt er det vonde

og nære ligger

alt godt

i mørket når ingen ser

er alle én

alle like

 

E’kke så verst

Sitter nattevakt for fjerde natten på rad nå – av totalt seks – og jeg har det egentlig veldig fint! Det er stille og rolig, jeg ser på Interstellar og har et varmt pledd rundt meg, og overraskende OK automatkaffe. 

Det er noe veldig spesielt, å sitte her, alene i mørket, og se ut over et Oslo som enda sover. Det er veldig fredelig – nattemørket er fullt av løfter om dagen som kommer! 

Jeg skal ikke nekte for at jeg er trøtt – eller påstå at det ikke er ensomt, men ensomt kan også være bra! Ensomt er for meg en måte å lade batteriene på – det gir meg lyst til å omgås andre igjen, noe jeg ofte får litt nok av ellers.

Og det beste: stillheten. 

Jobben hos meg er vanligvis hektisk, støyende. Nå, på natten, bestemmer jeg selv hvor mye lyd jeg vil ha. Hvor mye støy. Eller lite. Og det er jeg takknemlig for. 

  

Om musikk og likeverd

Kom til å tenke på noe ikveld – eller, har tenkt på det en stund, men ikveld klarte jeg å samle sammen disse tankene til en litt mer konkret idé.

Musikk rører ved oss. Det er udiskutabelt. Hvilken type musikk som rører oss, vil variere med smak, selvfølgelig, men sannheten er at langt flere personer vil røres av de samme låtene en selv blir berørt av, enn hva man kanskje først kan tro. Og det på tvers av religion, hudfarge, nasjonalitet eller seksuell legning.

Og nettopp det at en strofe eller et refreng kan treffe så mange av oss midt i hjertet, gir meg en følelse av at vi er mye likere på innsiden, enn det man først kan tro. Vi har alle de samme bekymringene, de samme gledene, sorgene og tankene, og det har vi alltid hatt, og kommer trolig også alltid til å ha.

Man kan sikkert argumentere for at å spille på disse følelsene er musikkbransjens sikre vei til profitt – men man kan også se på det som en måte å åpne opp egen bevissthet, og ta med seg de følelsene favorittspillelisten vekker i deg, ut i møtet med andre mennesker, og vite at de samme følelsene vekkes i andre.

Å kjenne igjen egne følelser i andre er en stor del av det å være et empatisk menneske – og i empati ligger også tanken om likeverd. For om andre kan føle det samme som oss, så må de også være lik oss.

Så tenk på det neste gang du hører favorittlåta.

Oppdatering

Nå er det evig lenge siden jeg har skrevet noe her inne, beklager det.. Men altså – mye har skjedd siden den gang, så her kommer en liten liste over hva som har endret seg siden sist post:

  • Jeg har bestått studiene mine, og kan nå skryte av en mastergrad i Rettsvitenskap.
  • Jeg er godt i gang med jobbsøking. Men det er et hardt marked.
  • Jeg har kjøpt meg en hest. Den er veldig fin!
  • Jeg har gått ned omtrent 25 kilo.
  • Jeg har vært i Trondheim og jobbet på St. Olavs Turnering
  • Jeg har ommøblert stua (igjen).

Så sånn er det. Burde jo hatt tusenvis at timer til overs til å oppdatere her inne, men det har rett og slett blitt nedprioritert i forhold til alt det andre jeg ikke har hatt noe press på meg til å få gjennomført. Sånn er det, når ingenting må gjøres, blir ingenting gjort!

Satser på å kanskje få oppdatert litt mer her inne nå. Men lover ingenting.